Redaksjonell metode

OmPi publiserer praktiske guider for norske virksomheter som vil få bedre kontroll på forfalte fakturaer, dokumentasjon og valg av videre oppfølging. Innholdet utarbeides og vedlikeholdes av OmPi-redaksjonen.

OmPi er en formidlingstjeneste og driver ikke selv inkassovirksomhet. Guidene er generell informasjon og erstatter ikke juridisk, regnskapsmessig eller finansiell rådgivning basert på forholdene i en konkret sak. Regulerte inkassooppdrag skal utføres av et foretak med nødvendig tillatelse.

Slik velger vi kilder

Vi prioriterer primærkilder og oppgir dem i hver guide. De viktigste kildene er:

• Lovdata for lov- og forskriftstekst.
• Finanstilsynet for tilsynsinformasjon, satser og veiledning om inkassovirksomhet.
• Skatteetaten for skatt, merverdiavgift og endringer i offentlig innkreving.
• Datatilsynet for behandling av personopplysninger.
• Andre ansvarlige myndigheter når temaet krever det.

Produktinformasjon og arbeidsflyt hos ReAI beskrives separat fra lovpålagte krav. Praktiske forslag til roller, kontrollpunkter og måling er redaksjonelle anbefalinger, ikke myndighetskrav.

Gjeldende regler og vedtatte endringer

Vi skiller mellom regler som gjelder nå, vedtatte regler som ennå ikke har trådt i kraft, og varslede forslag. Den nye inkassoloven ble vedtatt 22. mai 2026, men har ikke trådt i kraft per 27. august 2026. Inntil en offisiell ikrafttredelsesdato er fastsatt, er det gjeldende inkassolov fra 1988 og tilhørende forskrifter som må legges til grunn.

Satser som forsinkelsesrente, inkassosats og standardkompensasjon kontrolleres mot myndighetskilden og oppgis med perioden de gjelder for. Leseren bør alltid kontrollere satsen på nytt før den brukes i en konkret sak.

Oppdatering og rettelser

Artiklene ble samlet faglig kildekontrollert 27. august 2026. Tidsfølsomme artikler kontrolleres også når myndighetene publiserer nye satser, ikrafttredelsesdatoer eller vesentlige regelendringer.

Har du funnet en feil eller en kilde som bør oppdateres, kan du kontakte post@ompi.no . Vi undersøker henvendelsen mot primærkilden og retter innholdet når det er nødvendig.